Du glemmer det fort fordi navnet taler for seg selv så godt. Sammen med suksessen har champagne blitt et merke i seg selv, men det er viktig å huske at det først og fremst er en vin. Den tilhører familien av musserende viner, i motsetning til stilleviner.
Den 4. juli 2015 ble «Vinmarkene, vingårdene og kjellerne i Champagne» innskrevet på UNESCOs verdensarvliste. Denne høyeste utmerkelsen er en anerkjennelse ikke bare av et kulturlandskap, men også av arbeidet til en sektor som har lykkes med å produsere, distribuere og beskytte et unikt produkt.
Området som kan kalles AOC er definert av en lov fra 1927 og dekker 34 000 hektar. Champagne er et offer for suksessen og ofte utsatt for identitetstyveri. Du kan bare kalle en vin champagne hvis den ble produsert, høstet og tilberedt i det avgrensede området Champagne i Frankrike!
Champagne er delt inn i fire hovedregioner. Lengst nord, montagne de Reims, hvor pinot noir-druen gir styrke og raushet. Pinot meunier-druen i Vallé de la Marne, Marnedalen, gir champagnerosé fruktighet. Sør for Epernay ligger Côte des Blancs med sin kalksteinsjord og det er chardonnay-druens lovede land. Lenger sør ligger Côte des Bar og dets kontinentale klima som produserer en lett pinot noir.
Men innenfor disse store linjene finnes en hel mosaikk av mikroområder. Hver vingård gir sin egen identitet til vinen.
En blanc de blancs er en champagne laget kun av grønne druer med chardonnay druer. Så langt er alt klart!
En blanc de noir er laget av kun blå druer (pinot noir og/eller pinot meunier). To druesorter med farget skall, men hvit inni.
Méthode champenoise (eller tradisjonell metode) er en nøye definert vinproduksjonsmetode for champagne. Gjennom århundrene har vinprodusenter i Champagne lært å «temme boblene sine» for å sikre vinenes mangfold og kvalitet. Allerede på 1700-tallet våget «Champagnes Grande Dame», Madame Clicquot, å trosse reglene og forbedre denne teknikken.
