{"id":2137,"date":"2022-10-25T10:44:36","date_gmt":"2022-10-25T08:44:36","guid":{"rendered":"https:\/\/inzain.bike\/?page_id=2137"},"modified":"2022-10-26T09:31:53","modified_gmt":"2022-10-26T07:31:53","slug":"inzain-tuscany-tour-2022-rr","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/inzain.bike\/nb\/inzain-tuscany-tour-2022-rr\/","title":{"rendered":"INZAIN Toscana-tur 2022"},"content":{"rendered":"

Ride Report av Risto Aalto<\/strong><\/em><\/p>\n\n\n\n

Det hadde v\u00e6rt en av de mest intense ukene s\u00e5 langt i l\u00f8pet av h\u00f8sten, ja, man m\u00e5tte passe inn en hel ukes jobb p\u00e5 3 dager for n\u00e5 \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 Arlanda-ekspressen torsdag morgen p\u00e5 vei til Toscana og en uke med sykling. Ser p\u00e5 naturen utenfor vinduet suser forbi mens jeg sakte g\u00e5r gjennom forberedelsene til turen \u2026 \u2026renset sykkelen, kj\u00f8pte kjedel\u00e5s, nytt kjede, ladet batterier, lastet ned ruter, koblet til wattm\u00e5ler og datamaskin p\u00e5 nytt, samme for pulsm\u00e5leren \u2026 \u2026 hmmm, hvor pakket la jeg fra meg datamaskinen?... ...tenker febrilsk gjennom sekken, kl\u00e6rne, verkt\u00f8yene, veskene, sykkelvesken, men kan for mitt liv ikke huske hvor jeg la datamaskinen ned... ...Hel-e! Glemte jeg datamaskinen? Hva gj\u00f8r jeg n\u00e5?<\/em><\/p>\n\n\n\n

\n

<\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

Dag -1, fredag, Pisa \u2013 Lucca thor ~60 km<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\"\"
Kanalen til Lucca<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Sykkelen monteres etter flyturen, frokosten ferdig og det er tid for en "utsjekkingstur". Jeg informerer gjengen som er der om at jeg gjerne vil sykle til Lucca da jeg fant ut at det er en sykkelbutikk der som har Wahoo i sitt sortiment. Ja, jeg m\u00e5tte da kj\u00f8pe en ny sykkelcomputer og siden Wahoo er den beste jeg vet var valget ganske opplagt. Gerry gjorde sitt beste for \u00e5 oppmuntre meg med glade utrop... ...om alternative merker.<\/p>\n\n\n\n

Vi sklir sakte rundt p\u00e5 fine... ...eller rettere sagt veldig fine grusveier opp til sykkelbyen Lucca. Det er visstnok flere profesjonelle sykkelklubber som trener der i "off-season". Lucca er en fantastisk fin liten by med mange fine kaffesteder innenfor den store ringmuren. Det er ogs\u00e5 en lang og fin akvedukt fra romertiden som byr p\u00e5 en fin sykkeltur i skyggen. <\/p>\n\n\n\n

Vi fikk heldigvis tak i en ny sykkelcomputer til meg og uken var dermed reddet. \ud83d\ude0a<\/p>\n\n\n\n

\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n<\/figure>\n\n\n\n

Dag 0, l\u00f8rdag, Pisa tor 65km<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Flere av deltakerne kom i l\u00f8pet av fredagskvelden, fikk samlet syklene og n\u00e5 l\u00f8rdag morgen var det tid for selve \u00abutsjekkingsrittet\u00bb. Gerry hadde forberedt seg med en rimelig tur ned til sj\u00f8en som b\u00f8d p\u00e5 en trang runde p\u00e5 7 mil med kun 110 h\u00f8ydemeter. Det passet akkurat for meg fordi det var noe annet jeg ogs\u00e5 hadde glemt hjemme... ...trening! \u2013 Hadde i grunnen ikke r\u00f8rt sykkelen min siden sist p\u00e5ske, da vi var p\u00e5 Mallis og syklet. Jeg var uendelig takknemlig for \u00e5 kunne mykstarte p\u00e5 denne m\u00e5ten. <\/p>\n\n\n\n

Det var imidlertid en liten gruppe som satte seg for \u00e5 g\u00e5 til Lucca "The hard way" over fjellet under deres kor. I stillhet ble jeg ganske imponert over den gjengens bragd og tenkte at dette bare kunne ende p\u00e5 \u00e9n m\u00e5te for meg. Jeg ville lide av alvorlige kramper og banket p\u00e5 hver seksjon, jeg ville bli henvist til kj\u00f8nnshj\u00f8rnet p\u00e5 bussen for \u00e5 se etter min tapte form... <\/p>\n\n\n\n

...bussen ja, den ble kj\u00f8rt i l\u00f8pet av uken av Terje, C-J sin fantastiske kar som muntert s\u00f8rget for at all bagasjeh\u00e5ndtering, vanndepot og energidistribusjon samt fotografering og drone "pilotering" ble h\u00e5ndtert med velbehag. Med den holdningen og energien vil han n\u00e5 langt... Han l\u00e5nte ogs\u00e5 pappas sykkel en dag og satte oss alle p\u00e5 stedet uten engang slanke smekker, eller tubeless for den saks skyld... ...akkurat det!<\/p>\n\n\n\n

Dag 1, s\u00f8ndag, Pisa \u2013 Volterra 120 km 1900 h\u00f8ydemeter<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Merket som faen, n\u00e5 var det, en Bike Gravel Radonn\u00e9e i klassiske toskanske spor, L'Eroica, Strade Bianchi, Via Francigena osv...! En herlig morgen, kj\u00f8lig, vindstille og stille. Italienerne sover i og bare klikket fra girene v\u00e5re som skifter og ruller h\u00f8res. P\u00e5 damfyllinger langs elva Arno g\u00e5r ferden uten at vi trenger \u00e5 gj\u00f8re noen nevneverdig innsats. Det er litt sm\u00e5prat i ulike grupper og generelt hyggelig mens vi har fjellene i bakgrunnen mot nord og sletten p\u00e5 andre siden, som diket vil beskytte mot ved flom. Det er enkelt, det er grus blandet med gress. Overraskede hundeeiere og sporadiske joggere er de eneste menneskene vi m\u00f8ter tidlig om morgenen. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Etter omtrent halve distansen begynner vi \u00e5 klatre. Det begynner \u00e5 bli t\u00f8ft for undertegnede. Temperaturen har ogs\u00e5 passert 25 grader, noe som er litt uvanlig for oss. I l\u00f8pet av de resterende 6 milene klemmer vi oss inn rundt 1700 h\u00f8ydemeter, som betyr 280 h\u00f8ydemeter per mil<\/strong>, hvis ende gir en stigning p\u00e5 ca 450m. Mange av oss graver dypt denne f\u00f8rste dagen p\u00e5 ruten, til slutt n\u00e5r m\u00f8rket begynner \u00e5 falle p\u00e5 kommer vi til landsbyen Volterra. N\u00e5 er vi endelig i gang, slitne, glade og takknemlige for \u00e5 ha kommet.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Volterra<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Dag 2, mandag, Volterra \u2013 Siena 75 km 1450 h\u00f8ydemeter<\/strong><\/p>\n\n\n\n

I morges tok Riggert og jeg beslutningen om \u00e5 lette litt p\u00e5 lasset og ta en litt lettere og rettere rute til Siena. Vi valgte i stedet ca 10 mil asfalt. Vi fikk imidlertid meldinger via WhatsApp om at det hadde v\u00e6rt t\u00f8ft under den vanlige ruten. Ferden hadde i utgangspunktet en lang stigning p\u00e5 grus som etterp\u00e5 landet i en "jungel\/regnskog". Grupperingene ble skilt fra hverandre, ble litt borte og lunsjpausene havnet forskjellige steder...<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

For min del var det n\u00f8dvendig \u00e5 ha en dag i mellom, for \u00e5 kunne l\u00f8sne de stive beina noen ganger. I l\u00f8pet av de siste 3-4 km fikk jeg og Riggert ukens eneste regnskvett, avkj\u00f8lende og fint.<\/p>\n\n\n\n

Dag 3, tirsdag, Siena \u2013 San Quirco d'Orcia, 67 km 1150 h\u00f8ydemeter<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Siden mange hadde det vanskelig med dag 2 ogs\u00e5, \u00e5 komme for sent, hadde du kanskje ikke tid til \u00e5 g\u00e5 rundt og se noen severdigheter i Siena. Det var i hvert fall det vi fikk oppleve denne morgenen da vi alle valgte "Nice" ruten for dagen... ..merkelig nok var det ingen som \u00f8nsket \u00e5 forbrenne noen ekstra kalorier med "Hard" eller "Medium" ruten.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Vi gikk forbi det klassiske torget med r\u00e5dhuset og t\u00e5rnet i Siena, stedet hvor det \u00e5rlige hesteveddel\u00f8pet \u00abPalion\u00bb arrangeres hver sommer i august.<\/p>\n\n\n\n

Det er n\u00e5 i l\u00f8pet av dag 3 vi kommer inn p\u00e5 rutene med de kjente navnene, rutene som vi lengtet etter. Vi finner b\u00f8lgende landskap, kritthvite grusveier, minimal trafikk, sol og varme... kan det bli bedre? <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Vi holder litt annen fart, noen f\u00e5 punkteringer hjelper ogs\u00e5 til \u00e5 spre feltet. Jeg ender etter hvert opp med \u00e5 sykle med \u00abDala-klyngen\u00bb mot hotellet. Vi kjemper tappert mot m\u00e5let og finner til slutt en makel\u00f8s utsikt over fjell og daler i mellom. Det er litt t\u00e5ke i luften som bidrar til atmosf\u00e6ren og solnedgangen p\u00e5 verandaen. <\/p>\n\n\n\n

Dagens bragd var Mats Aadde som p\u00e5 grunn av noen tekniske problemer med sykkelen gikk av litt senere og derfor syklet hele dagen alene mot m\u00e5l. Godt gjort Mats!<\/p>\n\n\n\n

Dag 4, onsdag, San Quirco d'Orcia \u2013 Siena, 94 km 1900 h\u00f8ydemeter<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

\u00c5h! Vi har nesten passert halvveis! Det begynner \u00e5 synke inn at hos oss deltakere at det et eller annet sted er slutt p\u00e5 denne herlige fokuserte tilv\u00e6relsen, et sted i forkant kommer hverdagen mot oss med stormskritt... ...men forel\u00f8pig er vi i paradis \ud83d\ude0a. Ruten snur og vi drar nordover igjen mot Siena. Vi velger noen nye veier som tar oss over helt fantastiske fjell og raviner p\u00e5 begge sider av veien. Akkurat denne dagen f\u00f8ler jeg meg energisk og sterk, jeg har klart \u00e5 kjempe tilbake litt begynnende gnags\u00e5r i akterenden og kjenner ogs\u00e5 at beina har v\u00e5knet til liv etter en veldig lang pause. Jeg drar derfor litt i starten og opplever plutselig at jeg er neste alene. Mikael blir med meg og vi antar at de andre tok noen pauser underveis. Vi bestemmer oss for \u00e5 rulle sakte videre, i h\u00e5p om at de vil ta igjen oss. Uansett, vi ruller snart inn i Lunch i Aciano, en fin liten landsby langs L'Eroica-ruten. Sitter og puster en stund og pr\u00f8ver \u00e5 ta innover oss alt vi har sett. Lunsj Vel, det ser ut til at italienere er veldig glad i hvitt br\u00f8d \u2026 \u2026i alle dens former. S\u00e5 lenge det er hvitt er det godt... Pizza, Bruschetta og Pane til m\u00e5ltidet osv. I dag ble det Bruschetta til lunsj. Jeg f\u00f8lte imidlertid at magen min egentlig ikke ville ha mer hvitt br\u00f8d lenger, men hva gj\u00f8r man n\u00e5r tilgangen ikke var s\u00e5 stor?<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

S\u00e5, Cola, Kaffe, Bruschetta og s\u00e5 av igjen. <\/p>\n\n\n\n

Trodde jeg hadde Piotr med meg da jeg dro fra lunsj. Etter noen svinger i landsbyen var han imidlertid forsvunnet og jeg tenkte at han kanskje hadde stoppet for \u00e5 vente p\u00e5 de andre eller s\u00e5 valgte han heller asfalt mot Siena... Vi hadde noen alvorlige stigninger foran oss p\u00e5 grusen n\u00e5 i l\u00f8pet av kl. andre halvdel av dagen.<\/p>\n\n\n\n

Ca 200 h\u00f8ydemeter per mil setter sine spor selv om man f\u00f8ler seg energisk... Det begynner \u00e5 g\u00e5 litt saktere og p\u00e5 ca 7 mil passeres jeg av Anders (Lisa). Anders er supersterk i oppoverbakke og etterlater meg i st\u00f8vet bak. Jeg begynner \u00e5 bli litt \u00f8m og hopper over litt grus p\u00e5 slutten, og det er derfor morsomt nok at det viser seg at Lisa-Anders faktisk passerer meg 3 ganger de siste 2 \u00bd milene. <\/p>\n\n\n\n

Utfordringen p\u00e5 strekningen blir en liten HAB p\u00e5 km 84-85, som for min del f\u00f8rer gjennom et tornet kratt og \u00abJungel\u00bb hvor en Machete ville v\u00e6rt det rette redskapet. Tr\u00f8tt men glad kommer jeg endelig til Siena igjen. <\/p>\n\n\n\n

Dag 5, torsdag, Siena - Poggibonsi, 73 km 1300 h\u00f8ydemeter<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Vi v\u00e5kner til nok en herlig dag i Italia, Toscana leverer b\u00e5de v\u00e6r, landskap og grus til rangering. Egentlig er avstanden fra Siena til Poggibonsi i underkant av 3 mil, men Gerry hadde speidet praktfulle veier som b\u00f8d p\u00e5 b\u00e5de utfordring og nytelse. Jeg tror kanskje noen begynte \u00e5 f\u00f8le seg litt sl\u00f8ve av dagsprogrammet og satset p\u00e5 litt mer asfalt. Noen f\u00e5 andre hadde noen utfordringer med syklene sine. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Det er helt utrolig hvor mye juling denne typen sykkel kan ta, jeg mener, jeg er ikke den letteste personen i gjengen, men det eneste jeg opplevde var at jeg ved 3 anledninger underveis trengte \u00e5 pumpe opp bakdekket mitt som hadde en liten babypunk... ...det er alt! -Du kan bombe ned grusveier som blir til pukk i enden, eller havne i uventede, digre \u00abvaskebrett\u00bb i nedoverbakke i 35-40 knop og fortsatt ha kontroll over situasjonen.<\/p>\n\n\n\n

Jeg endte til slutt opp etter 8,5 mil i en fin liten landsby i Chianti-distriktet kalt Castellina in Chianti og ble med i Dala-gruppen for en deilig lunsj. Ved avreise fra Castellina ble det tilfeldigvis en i gjengen punktert og etter en stund bestemte jeg meg for \u00e5 g\u00e5 videre da det s\u00e5 ut til at samarbeidet mellom de tre var godt inn\u00f8vd under slangeskiftet. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Utforkj\u00f8ringen med den disige utsikten fra Castellina og ogs\u00e5 grusveien som fulgte vil jeg l\u00e5se inn minnebanken min for kalde vinterdager p\u00e5 snurrepasset.<\/p>\n\n\n\n

Dag 6, fredag, Poggibonsi \u2013 Cecina, 89 km 1200 h\u00f8ydemeter<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Dagen starter med en jevn og fin strekning p\u00e5 en gammel voll som ender i en lang asfaltstigning til dagens kaffe. Det er litt overskyet akkurat om morgenen og n\u00e5r vi klatrer opp g\u00e5r vi inn i selve skyen. Det er fuktig og duggdr\u00e5pene klistrer seg som sm\u00e5 perler p\u00e5 armene. Etter en stund har solen brent bort de lave skyene og temperaturen stiger raskt. En rask kaffe p\u00e5 toppen etterf\u00f8lges av str\u00e5lende natur til vi tar til venstre for \u00e5 komme inn p\u00e5 den uts\u00f8kte grusen. Noen av turens vakreste utsikt m\u00f8ter oss og vi cruiser mellom ving\u00e5rdene. I det fjerne ser vi noen vanskelige grusstigninger n\u00e6rme seg truende, men det viser seg at veien svingte av i siste \u00f8yeblikk. Tror Fredrik tok en ekstra sving opp en av de oppoverbakkene... Kudos, Fredrik! <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Imidlertid var det noen skikkelige beinbrytere for meg ogs\u00e5. En av dagens stigninger endte med en avslutning p\u00e5 18%-banen. <\/p>\n\n\n\n

Uansett var dagens opplevelse litt av en jungel \u00e5 krysse med utvaskede l\u00f8ypedeler og en steinete nedoverbakke som krevde full konsentrasjon. Terje kom og m\u00f8tte fra andre siden. Terrenget var noen ganger s\u00e5 vanskelig at han trodde han syklet feil vei. Det ble en fin pause ved bilen for \u00e5 fylle p\u00e5 vann. Lunsj n\u00e6rmet seg og vi fortsatte dit p\u00e5 asfalt. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
DCIM\\100GOPRO\\G0028649.JPG<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

N\u00e5r vi f\u00f8rst kom n\u00e6rmere sj\u00f8en ble det en uforlignelig fin kj\u00f8retur i en furuskogspark de siste kilometerne f\u00f8r hotellet og det avkj\u00f8lende badet i Middelhavet, <\/p>\n\n\n\n

Dag 7, l\u00f8rdag, Cecina \u2013 Pisa, 79 km c:a 500? h\u00f8yde meter<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\"\"
DCIM\\100GOPRO\\G0018922.JPG<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Den siste dagen! Vi hadde bare en "liten bakke" \u00e5 passere i dag... mange slitne bein og noen feil i kartmaterialet gjorde at alle bakkene ikke var helt synlige p\u00e5 forh\u00e5nd. I en av disse bratte \u00absurprise-bakkene\u00bb ble vi m\u00f8tt av en saueflokk som ble drevet nedover veien av en mann i en Fiat Uno. Sauene virket stresset og lurte p\u00e5 om de skulle g\u00e5 ut p\u00e5 jordet i stedet for \u00e5 m\u00f8te oss p\u00e5 veien. Vi gjorde vennlig plass og lot b\u00e5de sauen og bonden i bilen passere.<\/p>\n\n\n\n

Jeg tok noen bilder med telefonen min, og skulle legge den fra meg igjen da jeg h\u00f8rte Piotr banne litt lenger. Jeg s\u00e5 opp p\u00e5 ham og lurte p\u00e5 hva som skjedde. Han vinket i full fart og tok noen l\u00f8pesteg... ...det var omtrent samtidig som jeg kjente den f\u00f8rste smerten. Det gjorde vondt i rumpa, i bakhodet under hjelmen, p\u00e5 anklene... <\/p>\n\n\n\n

\"\"
DCIM\\100GOPRO\\G0018928.JPG<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

\u2026da jeg skj\u00f8nte hva det var. Jeg var omringet av sinte bier som sauene sannsynligvis hadde jaget opp fra et reir i bakken. Jeg begynte ogs\u00e5 \u00e5 vinke, hva kan jeg gj\u00f8re? Stopp og pr\u00f8v \u00e5 vinke dem bort eller l\u00f8p og la de strikkes,,, jeg begynte \u00e5 l\u00f8pe og vinke s\u00e5 godt jeg kunne. Rev av meg hjelmen for \u00e5 fjerne biene som stakk i hodet mitt. Vinket nedover anklene der flere bier gjorde sitt ytterste for \u00e5 stikke hull i sokkene.  <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Jeg telte ni bitt etterp\u00e5 da jeg stoppet et par hundre meter fra sauene og bisvermen. Jeg hadde noe antihistamin i n\u00f8dvesken som jeg alltid tar med meg p\u00e5 sykkelturene mine. Spratt raskt 2 tabletter og h\u00e5pet jeg ikke skulle f\u00e5 flere reaksjoner enn de sm\u00e5 hevelsene og smertene jeg n\u00e5 kjente. <\/p>\n\n\n\n

Jeg syklet videre for \u00e5 komme til en st\u00f8rre vei. Tenkte at hvis jeg f\u00e5r en st\u00f8rre reaksjon er det nok bedre \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 mer trafikkerte veier. Jeg tok igjen Riggert og Ricardo etter en stund. Ricardo f\u00f8ltes litt krass og ville korte ned avstanden noe og Riggert var ogs\u00e5 lei av skimmingen, s\u00e5 vi bestemte oss for at vi tar Asfalt den siste biten mot Pisa. Det passet meg perfekt da jeg fortsatt hadde mye vondt av stikket. Hvert stikk f\u00f8ltes som et \u00e5pent s\u00e5r der noen hadde t\u00f8mt en saltb\u00f8sse eller til og med gnidd inn litt juice fra en chilifrukt.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Det var ingen lunsj underveis denne dagen, mer enn en liten kjapp kaffe. S\u00e5 ble det litt asfalttempo for 3 personer mot det skjeve t\u00e5rnet.<\/p>\n\n\n\n

En uforglemmelig uke gikk mot slutten. V\u00e5re herlige deltakere droppet av mot forskjellige flyreiser og andre transporter i l\u00f8pet av de neste 24 timene. Mange fantastiske minner og eventyr \u00e5 huske. Jeg vet at jeg savnet mange av dem, men jeg h\u00e5per at noe av det ovenfor kan hjelpe oss \u00e5 huske<\/p>\n\n\n\n

En spesiell ros g\u00e5r til Terje som gjorde det hele mulig!! Ikke lett \u00e5 styre en gjeng gamle menn, med ulike behov og \u00f8nsker \ud83d\ude0a<\/p>\n\n\n\n

Turen som film.<\/p>\n\n\n\n

\n