INZAIN Sykkeleventyr

Mallorca – Vår – Landeveissykling?

Nei, ikke i det hele tatt, Mallorca har mange fantastiske grusveier å oppdage, og det gjorde vi!

Men alt fra begynnelsen. Opprinnelig var vi 26 personer som skulle til Alaró, en liten landsby ved foten av Orienten. Dette har vi gjort i flere år, vi bor fantastisk i vårt eget herskapshus med basseng, yogarom, egen vinkjeller og en fantastisk hage. Vår vertinne skjemmer oss bort, vi sykler, spiser godt og nyter livet med vinsmaking og tapas i tillegg til alle de fantastiske turene.

I år var vi syv stykker, så Can Fressas nå 1100 kvadratmeter store boareal var mildt sagt sparsomt bebodd.

Når alle har samlet seg og kjørt utsjekking, møter vi vår Guide, Martin for første grusrunde. Blandet asfalt, fin grusvei og så noen partier med enkeltspor. Det er Mallorca, så vi fikk selvfølgelig litt høyde også. Som flaks var det inkludert både lunsj og kaffe på de drøyt 73 km og 730 hm. Den verste bakken hadde 20%-helling, så selv om antall meter ikke er skummelt, svir det fortsatt, når det meste er ganske bratt. God trening.

Temperaturen stiger, og det er som en varm sommerdag, det føles magisk å ta av seg vinterklærne, sykle med bare ben og armer. Martin tar godt vare på oss, hjelper til og med når en av oss blir punket (Guess slang eller TL 🙂 ).

Vi har i fellesskap bestemt at vi spiser i boblen vår, vi har hele huset for oss selv, så vi lager mat selv, eller bestiller mat som leveres direkte til huset. En fin måte å sosialisere på

Dagen etter bestemmer vi oss for å ta Dan på ses Rotes tilbud om å komme hjem til dem etter sykkelturen, prøve deres egne viner, se på de fantastiske hestene deres og spise litt ost. Veldig hyggelig og lærerikt om hvordan vin lages og smaken er utformet, vi fikk også appelsinvin, noe som var nytt for meg. Dan og hans svenske kone Ellie har bodd på Mallorca i en årrekke for å gi døtrene best mulig oppvekst, kloke valg.

Dagen etter bestemmer vi oss for å prøve en grustur gitt oss av Dan, men på egenhånd. Det blir en utrolig fin tur med stor andel grus og nydelige veier.

Støvete veier, alléer og gamle elveleier blandes med kjølige lunder og små åser. Milene ruller lett forbi og for meg viser dette seg å være en av mine beste dager på øya.

Turen blir ca 10 mil og 850 høydemeter. Vi har tid til lunsj og kaffe.

På kvelden tilberedes Hot Zucchini-gryte og jeg introduserer gjengen for den herlige spillløgneren, eller lur som det heter på LiTH og KTH. Merkelig nok vinner jeg også :).

Vinen som Helga, vår vertinne, tryller frem fra Sa Portassa, vår egen vinkjeller er faktisk i toppklasse, vi har det grovt bra her på paradisøya.

Mallorca har også asfalt og nå er tiden inne for å prøve en slik tur. Vi har bestemt oss for å sykle Lluc hill eller col de Batalla og deretter videre til Puerto Pollenca, for lunsj og deretter hjem via mindre bakveier som jeg speidet ved en annen anledning. Klatringen opp til "Tankstette", plassen på toppen, er en favoritt, fine serpentiner og litt skygge parret med flott utsikt og så en "falsk flat" etter 2/3 slik at du kan hvile et minutt.

Snart blir det en brutal nedoverbakke til Pollenca via col de Femenia, men først en kaffe og noen små bakker til toppen. Denne nedstigningen er veldig gøy med fine tilbakekoblinger og ekte utsikt, deretter en lang tur til Puerto Pollenca, for en bedre lunsj ved sjøen.

For meg begynner det beste med dagen nå, å følge disse små veiene som Mallorca er full av, ingen biler, endeløse gårdsrom med steinvegger, blomsterdufter og ren nytelse.

På kvelden får vi lett grillet tunfisk med chilisalater av ulike slag og så Créme Brulé, livet kunne vært verre.

Parc de Llevant

Nord-øst på Mallorca ligger nasjonalparken Llevant, det er en helt ny del for meg og jeg var spent på å se hva den kunne tilby. Vi hadde laget en rute som startet ved parkens parkeringsplass og arrangert transport av oss og syklene våre dit. Det er litt kjølig i luften, men den første stigningen løser varmen. Så starter vår reise mot havet. Det er nok noe av det vakreste jeg har sett fra en sykkelsadel.
Vi mistet litt pusten alle sammen.

Mange partier ned var ganske bratte og de med smale dekk valgte noen ganger å gå ned, jeg hadde mine 52mm MTB-dekk og fant grep. Veien snor seg nedover men hele tiden ser vi havet og fjellene foran oss.

Vel nede på stranden skulle vi ønske vi hadde tatt med oss en liten matpose, men vi tar inn lyden og utsikten før den strabasiøse reisen tilbake starter.

Det er mange tøffe partier med teknisk grus og også noen bratte partier, mest 22%. Garmin Climb Pro-funksjonen min plukket opp en farge jeg ikke har sett før, svart! Men vi reiste oss. Det tok rundt tre timer på 18 km, noe av en rekord i seg selv. Å kunne rulle ned til Arta på asfalt var ganske fint, det samme var en pastalunsj på torget.

Neste del av turen blir ned til Manacor og vi valgte å prøve Vias Verde, en gammel jernbanefylling på tre mil som er omgjort til en grusvei, alle stasjonene er der fortsatt og det hele er ganske morsomt og en litt rart fordi det er så moderne. Hvorfor ble skinnene fjernet? Det var i hvert fall heldig for oss.

Da vi ankom Manacor følte vi at det var nok for i dag, og praktisk nok går det tog på Mallorca. Selvfølgelig er sykler velkommen, det er tross alt et sivilisert land...

På kvelden har Helga arrangert vinsmaking og Tapas, fantastisk hyggelig og deilig. Selv lærte jeg at man kanskje burde bruke spyttetongen noen ganger, det ble mange glass vin. Vi kom også til den konklusjonen at vi trenger gjengnavn, så Shiny Rider, Shady Riser, Slack Blatter, Dark Klingon, Ghost Rider og best av alt Dirk Diggler ble født.

På siste dag var det noen som valgte en fjelltur med col de Soller og Puig Major (aka Piggen) mens andre tok en mildere grustur på flaten, før det var på tide å pakke sammen syklene, rydde i kjøleskapet og begynne å glede seg. til neste tur hit, heldigvis blir det allerede i oktober, da vil vi også benytte anledningen til å teste Gravel på Menorca og Martin har noen nye overraskelser, ikke gå glipp av det.